En flokk normale mennesker ligger som vanlig og sover. Jeg sover såklart ikke, men det har du vel forstått nå. Du har okkupert hodet mitt, du vet det? Nei, akkurat det vet du kanskje ikke. Jeg tenker på deg, hele tiden. Lurer meg selv til å tro at jeg ikke blir trist av å tenke på deg. For jeg blir jo glad… først. Det er ikke før jeg har fått av meg drømmebrillene at jeg merker hva det er som egentlig skjer. Drømmebrillene mine kommer i to fasonger; natt og dag. Dagdrømmene er som regel best, ja som regel, det er i alle fall da tårekanalene klarer å holde på knuten og nesen snufser minst. For jeg er jo ikke lei meg, langt ifra. Naive lille meg, tenker nå jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar